Rekk opp hånden om du har en tendens til å tro at du skal rekke laaaange to-do lister på kun timer og store prosjekter på et par dager.
Yes, jeg kaster hånden opp her! Jeg er evig tidsoptimist og foretrekker effektive løsninger og alt som kan gjøres i en fei!
Problemet er ofte bare at alt vi tror vi skal klare ikke står i forventning til virkeligheten. Vi går inn i en slags rolle der forventningene fra både oss selv og samfunnet er at vi skal være supermennesker. Det skal presteres overalt og på samme tid. Vi skal være supermamma/pappa, verdens beste medarbeider eller sjef, den hyggeligste kollegaen, den mest sosiale vennen, den som holder alt i orden hjemme, treningsfantasten, stjerna på dugnader og styreleder i den lokale fotballklubben…. og listen fortsetter..
Og ikke bare at listen fortsetter, men alt dette skal gjøres så bra som mulig, eller la oss bare si det som det er, det bør være perfekt!
Man kjører på, må få resultater.
Jobbe på, jobbe på - hardere, fortere, mer, mer, mer, mer….
Og mens man prøver blir man utslitt.
Utslitt av alt man løper til og fra, for å rekke og gjøre, og fikse og løse. Og enda mer utslitt på grunn av skuffelsen av at man ikke strekker til.
Men det er jo ikke rart man blir skuffet over seg selv når forventningene er så store at man må være overmenneske for å klare det. Vi legger altfor stort press på oss selv, og altfor mange oppgaver på oss selv på en gang. Vi er jo nesten dømt til å mislykkes når forventningene er så skyhøye at de ikke er realistiske.
Er det sånn vi ønsker å ha det? Vil vi leve med dette presset som gjør oss utslitte, syke og deprimerte.
Sannheten er jo at ingen av oss er supermennesker!
Sannheten er også at du kan gjøre ALT du ønsker. Du kan oppnå alt!
Bare ikke alt på en gang!
Så enkelt! Og litt vanskelig, fordi vi ofte ikke er bevisst på forventningene og presset, både det vi får fra omgivelsene rundt oss og det vi legger på oss selv.
Det som skjer er ofte at vi er så opptatt av å prestere og levere og gjøre alle til lags, at vi uten å legge merke til det har sluttet å prioritere det som er viktig for oss selv og løper rundt for å rekke alt vi bare må gjøre.
Her må du stoppe opp og virkelig ser på livet ditt og hva du gjør.
Lage to lister!
På den ene listen skriver du alt du vanligvis gjør i løpet av dag eller evevtuelt en uke.
På den andre listen skriver du det som er viktig for deg å gjøre, det du virkelig ønsker å gjøre, det du liker, aktiviteter som gir deg energi og glede.
Sammenlign listene. Samsvarer de noe? Eller er gapet mellom det du gjør og det du ønsker å gjøre stort?
Her har du utgangspunktet ditt. Herfra kan du justere og prioritere slik at balanse mellom de to listene blir bedre. For vi vet at det er en del ting som er viktig for at vi skal leve gode liv med god helse. Og mye at det ligger i denne balansen.
Vi trenger å bruke oss selv til meningsfylt arbeid, men vi trenger også ro og hvile.
Vi trenger å føle at det er behov for oss, men vi trenger også å ta hånd om oss selv.
Lær deg å bli bevisst din balanse.
Hva er det du må gjøre?
Vi har jo alle ting vi må gjøre for å holde liv i oss selv og familien, forpliktelser som ikke kan tas bort, husarbeid som må gjennomføres. Se på hvordan du gjøre det i dag og om det kan justeres på noen måte. Kanskje du kan justere tiden det tar, når du gjør det eller hvor nøye du gjør det. Kanskje det ikke trenger å være perfekt, kanskje 80% er mer enn godt nok.
Hva ønsker du å gjøre? Hva er viktig for deg? Hva er dine behov?
Her er det viktig å kjenne inn i deg selv, slik at du ikke går rett til vaner og tillærte responser. Ja så har du kanskje prioritert å jogge en gang i uka i flere år, men er det noe du liker, gjør det deg godt, er det viktig for deg? Om ikke, kanskje du kan finne annen trening som gir deg mer glede og som kanskje gjør at du vil gjøre det oftere, og som kanskje er bedre for kroppen din. Det er bare et eksempel men du forstå hvor jeg vil. Se på prioriteringene dine uten å være forutinntatt og fast i det du gjør i dag. Hva vil du ha ut av livet her og nå og fremover.
Tenkt stort! Drøm! Og prioriter drømmen! Et lite skritt hver dag blir til stor endringer over tid og kan ta deg dit du drømmer om å være.
Og for å holde balansen: Sett klare grenser og hold dem.
Det holder ikke å være bevisst hva du ønsker å gjøre og prioritere om du hele tiden lar balansen forskyves fordi andre kommer og ønsker noe av deg.
Si "nei". Eller "det passer ikke nå", eller "det er ikke noe jeg ønsker å prioritere". Du har lov til å sette grenser og holde dem. Grensene er med på å hjelpe deg og de rundt deg til å finne den sunne balansen. Du er ikke nyttig for noen, verken deg selv eller andre om du er utslitt!
Så en liten huskeliste til deg (og meg):
Prioriter! Viktigste først.
Lag en lengre tidslinje - gi deg selv tid til prosessen, modning og vekst.
Et lite skritt hver dag blir til stor endring over tid.
Sett av tid til hvile og påfyll!
Gi deg selv rom for fleksibilitet - alle dager er ikke like, juster innsats etter form og humør. Ta vare på deg selv.
Du kan gjøre alt! Du kan oppnå alt!
Bare ikke på en gang!