Hvorfor brenner jeg for å hjelpe deg til å bli å bli MindfullyStronger?

 

Fordi i 2018 mistet jeg balansen i livet og en yogalærer hjalp meg å takle stress, angst og vanskelige tanker og endret livet mitt!

​

Og det kan jeg si med en gang, yoga er ikke for deg om du vil forbi eksakt den samme. Yoga er for transformasjon.

​

Min historie er en historie om nettopp det. 

​

Jeg var kommet til en plass i livet der jeg hadde så mye av det jeg ønsket meg og som jeg var så takknemlig for. Men likevel kjente jeg på økende uro og utilfredshet. Livet gikk så fort! Det skulle presteres, gjøres, fikses, kontrolleres og ordnes og jeg strakk aldri helt til. Jeg våknet med tusen sjekklister i hodet og nesten før jeg hadde fått dagens første kaffekopp hadde jeg tenkt gjennom alt som kunne gå galt i løpet av dagen, og ikke minst brukt mye energi på å analysere hendelser fra dagene før. Tankekjøret var konstant, men uten at jeg la merke til det. Jeg var fast i gamle mønstre og rammer for hvordan alt burde være og jeg forsøkte å gjøre alle til lags. Og min bevissthet rundt dette var tilnærmet lik null. 

​

Jeg trodde jeg levde slik jeg burde leve, fordi det var det jeg hadde lært. Det samfunnet lærer oss, at livet er et mål som skal oppnås og at vi belønnes for å være flinke, pliktoppfyllende og omgjengelige.  Prestasjon og perfeksjon vektlegges over prosess, læring og vekst. Det er viktigere å være god enn å være ekte. 

​

Men jeg var så sliten av å være god og jeg lengtet etter noe annet, uten at jeg kunne sette fingeren på hva. Og så skammet jeg meg og var skuffet over meg selv fordi jeg ikke klarte mer, og fordi jeg lengtet etter noe annet når jeg burde være fornøyd. 

​

Jeg dagdrømte om at noe eller noen skulle komme å gi meg en mulighet til å leve et friere liv. Og innimellom tippet jeg lotto og håpet å vinne masse penger så jeg kunne slutte i jobben, reise i all evighet og aldri bekymre meg igjen. 

I dag trekker jeg på smilebåndet av det, fordi bekymringene mine hadde jo bare reist med meg. Men der og da var det faktisk et slags håp om å slippe fri. 

​

Jeg så ikke at utfordringen handlet om hvordan jeg var tilstede i eget liv, ikke om hva jeg hadde eller ikke hadde i livet. 

​

En nagende følelse dukket stadig oftere opp inni meg. Var dette meg? Var det sånn jeg ønsket å leve? 

​

Så kom plutselig alvorlig sykdom i familien gjorde meg livredd. Livet føltes med ett så uendelig skjørt. Jeg var redd for å miste de jeg var glad i, redd for å dø, redd for å leve. Jeg ble full av vonde tanker og til slutt kom angsten.

Jeg var utrolig redd, men samtidig, med min bakgrunn i psykologi visste jeg hva det var og at kroppen nå sa tydelig fra at NÅ.. nå er det nok, nå MÅ noe endres. Og det gjorde det, men uten at jeg egentlig vet helt hvordan. For jeg hadde ingen plan. Jeg visste ikke hva jeg søkte. Men på en eller annen måtte visste tydeligvis noe inni meg hva jeg måtte gjøre. 

​

Jeg fant yoga. Eller, det er mer riktig å si, yoga ble sendt min vei og fant meg. 

En dag bare begynte jeg, hjemme i stua, korte økter og enkle øvelser. Og så fant jeg en fantastisk yogalærer - online! Og med hennes veiledning inn i praksisen fant jeg lettelsen og friheten jeg trengte. 

Det første som kom var lettelsen i kroppen. Styrken og åpenheten jeg fant gjennom yogastillingene. Pusten som roet nervesystemet. Og så gjennom kontakten til kroppen, fant jeg også forbindelsen mellom kroppen og sinnet. 

 

Yoga gav meg det hadde manglet, muligheten til å kjenne inn og bli bevisst mitt eget liv igjen. 

 

Jeg kunne begynne å se meg selv som jeg er, med vennlighet og aksept istedenfor skam og negativt selvsnakk. Og derfra kunne jeg begynne å endre ting til det bedre. Jeg kunne endre hva jeg prioriterte og hva jeg aksepterte. Jeg lærte meg å sette grenser og jeg lærte meg å å si nei. 

Jeg begynte å stole på meg selv, heller enn å mistro meg selv. Jeg begynte å lytte inn, heller enn å lytte ut. Jeg begynte å stille spørsmål, heller enn å godta gitte sannheter og gamle mønstre. Jeg fikk mot til å gå ut av komfortsonen og klarte å slippe tankene på hva alle andre syns og heller fokusere på hva jeg syntes og hva som kjentes riktig for meg.

 

Redselen slapp. Jeg ble tryggere. Jeg kunne gi mer slipp.

Jeg fant mer ro. Jeg fant mer energi. Jeg fant tilbake til livsgleden.

 

Jeg fant veien mot min egen sannhet, mot livet jeg ønsker meg og det jeg ønsker å bringe videre til barna mine. 

 

Men yoga og mindfulness er ingen tryllestav du kan svinge og så blir livet rosenrødt og fullt av lykke. 

 

Jeg fant også sorg og smerte, og mange gamle mønstre som det var vanskelig å vedkjenne seg og enda vanskeligere å gi slipp på. Og det var mange ganger jeg bare ville rømme eller legge meg ned i mørket. Og det er fortsatt sånne dager. Det er fortsatt ting jeg jobber med.

​

Det er praksisen. Det er prosessen.

Vi lever og vi lærer!

​

En av mine største lærdommer med yoga har vært nettopp dette, å stole på prosessen. Med tro, dedikasjon og tålmodighet er alt mulig. Og det er mulig fordi gjennom denne reisen av læring og utvikling så finner vi mer og mer hjem.​ Det er i alle fall slik det føles for meg. Det er yoga for meg - hjem. Hjem til meg selv.

​

Yoga tok meg på en reise, og den tok meg hjem. Og det kommer den til å fortsette å gjøre, for det eneste sikre i livet er endring. Og det er også der magien ligger. Vi reiser ut og kommer hjem. Vi er hjemme og tørr å reise ut. 

​

Jeg vet at jeg aldri hadde vært her er jeg i dag uten yoga.

Og jeg vet at yoga vil være mitt beste verktøy for å takle alle opp- og nedturer som livet vil bringe meg fremover. 

 

Derfor betyr det så utrolig mye for meg å kunne lære bort yoga. 

​

Og i yoga reiser vi også sammen, men samtidig på hver vår vei. Vi reiser hjem til oss selv, med støtte fra hverandre og praksisen.

​

Vil du finne din vei? Da håper jeg du vil reise sammen med meg!