Selvutvikling, hva er det egentlig?
Jeg er egentlig ikke så glad i ordet selvutvikling fordi det er blitt et ord som i stor grad knyttes til prestasjon og forbedring. Og slik selvutvikling generelt fremstilles i samfunnet vårt, så er det på mange måter blitt til et gedigent forbedringsprosjekt. Og i dette konstante forbedringsprosjektet opplever mange av oss en følelse av mislykkethet. Selvutvikling blir til noe vi kan lykkes eller mislykkes med.
At selvutvikling er blitt til nok en ting vi skal prestere på i vårt allerede prestasjonspregede samfunn ikke er sunt for noen av oss.
Vi strever etter å hele tiden være på vårt beste og bli en stadig bedre versjon av oss selv. Men det gjør det oss bare til slitne, misfornøyde perfeksjonister.
Men er det da selvutvikling?
Jeg mener klart NEI.
Selvutvikling handler nemlig ikke bare om å bli bedre.
Det handler om å bli bevisst eget liv og se seg selv for den man er.
Og derfra, kunne gjøre gode endringer for seg selv, slik at man kan leve det livet man ønsker seg.
Selvutvikling handler om å bli MER DEG. Ikke bare om å bli et bedre deg.
Selvutvikling handler om å skape mer rom for den du er.
Utfordringen vår er at samfunnet vårt ikke verdsetter prosessen på samme måte som målet. Den delen av selvutvikling som handler om lek, læring og glede undervurderes i jakten på målet, å bli den beste versjonen av deg.
Vi har også stort fokus på hva andre mener og tror om oss, og lar det lede oss heller enn hva vi selv faktisk ønsker og vil. Vi søker ytre bekreftelser og anerkjennelser og forbedringsprosjektet er perfekt for det.
Samtidig ser vi ut og kjenner på at alle andre er så mye bedre enn oss selv. Vi sammenligner oss med glansbilder fra andres liv, der det ser ut som alle andre har drømmejobben, drømmemannen, drømmebarna, det perfekte huset eller de perfekte reisene.
Og så har vi bare enda mer vi må forbedre for at vi også skal kunne bli like lykkelige.
Det vi glemmer i denne negative sammenligningsloopen, er at andre ser på oss og tenker det samme.
Og sannheten er, ingen av oss har perfekte liv. Vi har alle noe å stri med.
Og her kommer virkelig selvutvikling inn, for selvutvikling dreier seg om å se at du er bra nok akkurat som du er, og at du er i konstant utvikling og endring, både fysisk og psykisk. Det viktige er å bli bevisst deg selv og anerkjenne de endringene du går gjennom. Da kan du se hva du synes er bra, eller mindre bra og velge hva du ønsker fokus på fremover, hvilke endringer du kan gjøre for deg selv, hva du vil prioritere i ditt liv.
For et lykkelig og godt liv kommer iKKE utenfra.
Det er ingen andre enn deg som kan gjør deg lykkelig. Den eneste stemmen du trenger å lytte til for å bli mer fornøyd med livet ditt er stemmen inni deg.
Til å hjelpe oss med denne formen for selvutvikling har vi mindfulness.
Mindfulness handler om hvordan du kan se ting for hva de er, ikke hva du ønsker de skal være.
Mindfulness gir deg bevissthet til å skape utvikling og gode endringer for deg selv. Du får mulighet til å koble av autopiloten og se livet utenfor de rammer og mønstre som du vanligvis går i. Det gir rom for å stille deg selv spørsmål rundt hvordan du vanligvis reagerer og agerer. Mindfulnesspraksisen gir deg mulighet til å bli bevisst tankene og følelsene dine, så du ikke lengre bare kan reagere på dem, men reflektere og respondere på nye og bedre måter.
Mindfulness handler om å ikke stenge ute det som er vanskelig, men å møte det som det er. Lære å leve med det som er utenfor din kontroll og gjøre noe med det du faktisk kan gjøre noe med om du ønsker det. Det handler om å skape en slags motstandsdyktighet og gi deg selv mulighet til å komme tilbake fra stress, sinne, sorg eller overveldelse heller enn å bli fast i negative tankemønstre og tillærte sannheter.
Mindfulness er en mulighet til å slutte å leve livet fortapt i tanker rundt hva som har vært og hva som skal komme. En mulighet til å leve her og nå, det eneste stedet livet faktisk skjer, men også å stadig vokse og utvikle deg i takt med det som utfolder seg i livet ditt.
Mindfulness handler også om å se om at du har verdi i deg selv, som du er.
Det handler om å gi deg selv tillatelse til å være fornøyd og glad for den du er.
Det handler også om å kunne gjøre en forskjell i verden, bidra til det høyeste gode for alle, gjennom å ha tatt på egen oksygenmaske først så man har overskuddet og bevisstheten som skal til for å møte andre med forståelse og kjærlighet.
Men vi kaller det ikke en praksis for ingenting.
Det kommer ikke av seg selv.
Derav selvutvikling. Du må skape deg det livet du ønsker.
Det kommer heller ikke av å søke ut.
Også derav selvutvikling. Du må finne din vei.
Du må ha motet til å spørre deg selv, “hvem er jeg egentlig?” hva er viktig for meg?” “hva er det som egentlig gjør meg glad?” og så tørre å høre på svarene. De faktiske svarene. Ikke det du har lært deg, det du hører rundt deg, det samfunnet forteller deg at svaret skal være.
Og vær oppmerksom på at det her er lett å ty til lettvinte løsninger.
Mer ferie, mer egentid, ja det er godt for oss alle.
Men det er ikke svaret. For de færreste av oss har mulighet til et liv med evig ferie og fritid, og ingen av oss har et liv uten press og ingen av oss kan leve uten utvikling, livet er ikke statisk, konstant, uforanderlig.
Vi trenger å utvikle oss, vokse, leve med livets opp og nedturer.
Men vi kan gjøre det og samtidig være mer fornøyd med der vi er og hvem vi er.
Vi trenger ikke gå rundt som levende forbedringsprosjekter.
Vi kan bli bedre kjent med oss selv, ta bevisste valg for egen utvikling.
Det starter med ærlighet om hvem vi er, og bevissthet til å være med livet som det er.