“Til helga kanskje..?!” “Neste uke”, “Fra mandag av…” “I morgen..”.
Høres det kjent ut? Vi har alle vært der og mange av oss er der ofte.
Prokrastinering!
Vi utsetter ting vi vet vi bare må gjør.
Vi utsetter ting vi vet vil være bra for oss.
Og vi utsetter til og med ting vi VIL gjøre.
Vi utsetter stort og smått, og vi blir frustrert. Men vi klarer ikke å komme i gang.
Hvorfor?
Svaret er vane.
Å utsette har være blitt til en vane, en negativ spiral du ikke kommer ut av, utløst av stress og frykt.
Og det er helt normalt.
Du er ikke lat eller tiltaksløs, du har lagt deg til en vane og den vanen kan du endre.
Første steg er bevissthet - du må forstå hvorfor det skjer. Hvorfor utsetter du?
Frykt og usikkerhet rundt endringer holder oss ofte fast, og med god grunn.
Hjernen vår er fra naturens siden innstilt på å være skeptisk til endringer.
Om vi skal endre kosthold, søke en ny jobb eller starte å trene så møter vi ofte på motstand fra vår egen hjerne. Vi er nemlig programmert til å foretrekker det vi kjenner og alltid har gjort. Det som er kjent er trygt. Og hjernes oppgave er å holde oss trygge. Derfor vil hjernen vår også fortelle oss at vi bør holde oss unna alt som er ubehagelig og smertefullt.
Dette skjer helt automatisk og er jo kjempefint om vi opplever noe som faktisk er farlig og truende. Men det ligger ikke så mye utvikling og vekst i å forbli trygg til enhver tid, og spesielt ikke når situasjonen egentlig ikke er farlig i det hele tatt, bare ukjent og ja kanskje ubehagelig.
Stress er også med på å holde oss fast og bidrar til at vi stadig utsetter.
Igjen er det en helt naturlig og automatisk respons fra hjernen vår. Den oppfatter at vi blir utsatt for utfordringer, press og usikkerhet og henter frem en av stressresponsene - frys (de andre to er kamp og flukt). Vi opplever altså noe som trigger stress i oss, og vi går i frys for å beskytte oss selv.
Vi utsetter fordi vi ønsker å føle oss bedre, og for å lette på stresset og presset vi føler.
Vi utsetter ikke fordi vi ønsker å unngå det vi skal gjøre, men fordi vi ønsker å unngå stresset vi opplever i forbindelse med det.
Men det som skjer når vi utsetter, er at vi føler oss lettet og mindre stresset kun i en svært kort periode. Deretter opplever vi ofte enda mer stress fordi vi føler vi ligger etter skjema eller føler oss unyttige og som en fiasko når vi enda en gang ikke har fått gjort det vi ønsket å gjøre.
Å komme seg ut av prokrastinering og utsettelser handler derfor om å bli bevisst hva som stresser oss, hva som gjør oss usikre og hva vi frykter.
Når vi kan identifisere hva som stresser og bekymrer oss, så mister det grepet sitt på oss. Vi blir bevisst hvordan vi reagerer, og hvordan vi tolker og analyserer situasjoner og hendelser. Og når vi er bevisst hva som skjer så kan vi håndtere det på en bedre måte og velge hva vi gjør heller enn å reagere på autopilot og av gammel vane.
Så når vi nå vet mer om hvorfor vi utsetter - så er det på tide å gjør noe med det. Og hvordan gjør vi det?
Bevisstgjøring og endring av tankesett
Begynn i det små
Fortsett, et skritt om gangen
1. Tankesettet vårt har avgjørende betydning for hva vi gjør og i denne sammenhengen for det vi ikke gjør.
Ofte bunner utsettelsene våre i at vi tviler på oss selv. Vi er redd for at vi ikke skal klare det. Vi er redd for at det skal bli for ubehagelig eller at vi ikke er god nok. Så da tyr vi til vaner og tankemønster vi har lagt oss til for å beskytte oss selv.
“Jeg trenger mer tid.”
“Jeg tar det når jeg får mer overskudd”.
“Jeg må utsette til jeg vet mer..”
“Jeg kommer til å gjøre det så dårlig…”
“Jeg kan ikke nå”

Men når passer det egentlig? Når har du fått nok overskudd? Når vet du nok? Når kan du være sikkert på å gjør det bra?
Mest sannsynlig aldri.
Så om du skal komme i gang, bli bevisst tankene dine og begynn med å snu tankesettet.
Ta deg selv i det hver gang du er på tur nedover tankerekker som “ jeg klarer ikke, jeg har ikke tid, jeg kommer til å gjør det dårlig”.
Stopp deg selv der og da når tankene kommer og spør deg selv. Er det 100% sant? Eller er det en mulighet for det motsatte?
Kan du snu tanken til “Hva om jeg lykkes?” og “Jeg kan tillate meg selv å gjøre feil”
Det livet du ønsker deg er ofte på andre siden av usikkerheten og frykten. Og det blir ikke lettere før du er i gang. Du må bare starte. Starte der du er og ikke forvente alt skal være perfekt fra første øyeblikk.
Fortell deg selv at du har lov til å starte uten å vite alt, uten å kunne alt og forutse alt. For du kan aldri vite alt og ingen vet helt sikkert hva som ligger foran oss.
Du skal gjøre feil. Alle gjør feil. Det er menneskelig å feile. Og det er sånn vi lærer og kan gjøre bedre neste gang.
Og ikke minst, tenk om det du begir deg ut på til og med går bra? Kan du tenke den tanken også?! Ikke gå rett i “jeg klarer det sikkert ikke… så jeg lar bare være” tanken, og heller til “hva om det går bra?” tanken.
For sånn er livet. Vi kan ikke vite alt. Vi må ta noen sjanser. Og om vi feiler, så har vi lært.
Og da har vi jo egentlig ikke feilet i det hele tatt, vi har blitt klokere og er kommet et steg videre.
Så vær tålmodig med deg selv. Gi deg selv den samme godviljen som du gir andre.
Du er stresset, du tviler og er usikker. Men hva er du mer enn det? Hva ønsker du å gjøre for deg selv?
Start der du er. Kjenn inn, hva sier magefølelsen og ta det første skrittet.
2. Begynn i det små.
Store, omfattende endringer er overveldende og ingen kan gjør alt på en gang eller skape endring over natten. Finn ut hva første skritt er og ta det. Og så tar du neste skritt. Du trenger ikke å ha tenkt på alt og ha hele planen klar før du setter igang. Du trenger bare å ta første skrittet. Du trenger bare å sette i gang med en liten ting.
Bruk 10 min på å planlegge morgendagens måltider om det er kosthold du skal endre. Vil du trene mer, gå på yogamatten for en kort praksis. Bruk 10 min og start på den jobbsøknaden.
I det hele tatt, bare start med 10 - 15 min. Ta den telefonen, skriv den mailen, meld deg på det kurset, ta første skritt.
Og vit at du må gjøre det - du må ta dette første skrittet, selv om du ikke tror helt på deg selv, selv om du tviler, selv om du ikke vet hva som vil skje, selv om det kjennes utrolig vanskelig.
Legg merke til tankesettet ditt og spør deg selv.
“Hva er det verste som kan skje? Hva om det går bra? Hva om jeg er skikkelig god til dette? Hva om jeg bare tar et skritt om gangen og ser hva som skjer?”
3. Og fortsett med neste skritt. Et nytt skritt i riktig retning hver dag.
Når du først er startet så er det enklere å fortsette.
Når du først har tatt et skritt, så vet du at du kan og at du kan ta det neste.
Det blir faktisk lettere når du har kommet i gang.
Stressnivået blir mindre. Du blir mindre redd. Fordi du lærer deg selv at det er mulig og du får ting gjort!
Det er som å bygge muskler, styrke og vekst kommer når det kjennes litt tøft men du står på og gjør det likevel. Du må utenfor komfortsonen i starten. Det vil kjennes vanskelig og kanskje skremmende, men om du fortsetter å ta tak, et skritt om gangen så vil frykten bli mindre og kanskje til og med forsvinne fordi du ser at du mestrer!
Mange små skritt blir til stor endring!
Og der har du det! Oppskriften til å slutte å vente og starte å gjøre!
Du utsetter ikke fordi du er lat og ikke kan. Du utsetter fordi du er stresset og overveldet og vil beskytte deg selv.
Så heller enn å snakke deg selv ned og kjenne på utilstrekkelighet og skam.
Ta det steget som ditt fremtidige selv kommer til å takke deg for.
Du vet hva det er som er rett for deg! Du kan gjøre vanskelige ting.
Og så blir det så mye lettere når du er i gang.
Du klarer det, bare start!
Comments